Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen er en forfatter født i Oslo 21. september 1953. Lars Saabye Christensen er dansk statsborger, men skriver på norsk og har bodd i Norge hele livet. Det store gjennombruddet hans var Beatles, som kom ut i 1984 og som han fikk Cappelen-prisen for. I løpet av årene som har fulgt har han blitt en av Norges mest populære forfattere.

Utover arbeidet som allsidig forfatter av romaner, dikt, filmmanus og skuespill, har Lars Saabye Christensen også arbeidet som forlagskonsulent og vært redaktør for debutantologien Signaler. Signaler er en årlig utgivelse der nye forfatterspirer, som ennå ikke har blitt publisert, får muligheten til å få tekstene sine på trykk. På denne måten har Lars Saabye Christensen bidratt til utviklingen av det litterære miljøet i Norge.

Tidlig forfatterskap

Lars Saabye Christensen studerte flere ulike fag, som filologi, nordisk litteraturvitenskap og idéhistorie, samtidig som han forsøkte å finne sin forfatterstemme. Hans første bok, Grønt Lys, ga han ut allerede som 19-åring. Dette var en diktsamling på stensilark, som han solgte gatelangs på Karl Johan. Christensen var også involvert i utgivelsen av tidsskriftet Dikt & Datt, og utga diktsamling på undergrunnsforlaget Frustra tidlig på 70-tallet.

Christensens debut på et etablert forlag kom i 1976, med diktsamlingen Historien om Gly. Anmelder Knut Faldbakken i Dagbladet kunne styre sin begeistring for samlingen, og avsluttet anmeldelsen med «måtte han finne noe annet å bruke talentet på». Debutromanen Amatøren kom i 1977, og omhandler en litt klønete og tafatt ung student, en type skikkelse du kan dra kjensel på også i senere verk.

Beatles (1984)

Beatles ble utgitt i 1984, og handler om fire gutter og deres oppvekst i Oslo på 1960- og 70-tallet. I boken følger leseren guttene fra de er 14 år i 1965, og deres første møte med Beatles, frem til guttenes inngang i voksenlivet når de går ut av gymnaset. Boken ble i 2009 kåret til tidenes roman om Oslo av Aftenpostens lesere.

Lars Saabye Christensen brukte fem år på å skrive boken, og han skrev den for hånd. Den ble Christensens gjennombrudd som forfatter, og han har selv uttalt at den la grunnlaget for hele forfatterskapet hans. Boken er oversatt til mange språk, og filmatisert i filmen med samme navn fra 2014. Christensen ga senere ut to oppfølger-romaner, Bly i 1990 og Bisettelsen i 2008.

Halvbroren (2001)

Halvbroren er nok en roman fra Oslo, og boken er tidfestet til etterkrigstiden. Vi følger Barnum Nilsen, og forholdet hans til den eldre halvbroren Fred. Barnum er en outsider, han er lav av vekst, har pene lyse krøller som eldre damer liker å klappe på, og han er oppkalt etter en amerikansk illusjonist og sirkusartist. Historien handler om hvordan Barnum og Fred kjemper seg gjennom livet.

Boken omhandler de to guttene og deres familie, som består av tre generasjoner med kvinner. Den handler om svik og om arv. Christensen brukte 20 år på å skrive Halvbroren, og den har mottatt flerfoldige priser, blant annet Nordisk Råds Litteraturpris og Brageprisen. Boken ble dramatisert i en TV-serie på NRK i 2013, som er solgt til minst 13 land.

Maskeblomstfamilien (2003)

Maskeblomstfamilien er en mørk familieroman som handler om enebarnet Adrian, og følger ham fra 12-års alder da han opplever at faren tar selvmord. Moren er ikke i stand til å ta seg av Adrian, og omsorgen blir overlatt til tanten. Hun klarer ikke å håndtere gutten, som utagerer på mange ulike måter. Boken avsluttes dystert med at en sentral person dør.

Priser og utmerkelser

Christensen har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sin skrivekunst. For lyrikken har han mottatt Tarjei Vesaas’ debutantpris. Han har også mottatt Aamot-statuetten for sine filmmanuskripter i 1999, og han har fått tildelt Brage-prisen, Bokhandler-prisen, Riverton-prisen og Amandakomiteens ærespris, bare for å nevne noen. I tillegg mottok Christensen St. Hallvard-medaljen i 2018 for sin verdifulle innsats for Oslo by.