Henrik Ibsen sine første dager

Henrik Johan Ibsen ble født i Skien 20. mars 1828. Her vokste han opp med far Knud Plesner Ibsen og moren Marichen Cornelia Martine Altenburg og sine fem søsken. Knud og Marichen giftet seg i 1825, og flyttet inn i Stockmannsgården i Skien. Begge foreldrene tilhørte overklassen, også kalt handelspatrisiatet. Ibsen-familien stammet fra en dansk skipper og handelsmann ved navn Rasmus Ibsen.

Forfatterens farfar, Henrich Ibsen, omkom under et skipsforlis utenfor Grimstad i 1797. Enken, Johanne, giftet seg så med skipsreder Ole Paus. Henrik Ibsens far vokste opp i Paus’ gård Rising i Gjerpen. Ole Paus var for øvrig onkelen til Marichen (Henrik Ibsens mor). Marichen vokste opp i bygården Altenburggården i sentrum av Skien sammen med foreldrene, søsteren Christine Altenburg, fetteren (Knuds halvbror) og hans mor.

Ibsens forfatterskap

Henrik Ibsen regnes som en av de største dramatikerne i europeisk historie, og har hatt, og har fortsatt, stor betydning både nasjonalt og internasjonalt. Han antas også å være en av verdens mest spilte dramatikere etter den britiske forfatteren William Shakespeare. Han blir ofte referert til som moderne dramas far. Han har også vært inspirasjonskilde for store navn som Bernhard Shaw og Oscar Wilde.

Henrik Ibsens forfatterskap er allmenn kunnskap i norsk kultur, og alle kjenner vi til Brand, En folkefiende, Peer Gynt, Kejser og Galilæer, Hedda Gabler, Et Dukkehjem, Gengangere, Rosmersholm og Vildanden. Selv om listen over utgivelser er lang, regnes dette som hans viktigste litterære verker. En rød tråd i hans verker er at Ibsen brukte sin egen familie som rollemodeller.

Familien som inspirasjon

Familien, familietradisjoner og Ibsens barndom spilte en sentral rolle i hans verker. Både miljø og virkelige hendelser fra Ibsen-familiens liv ble gjenspeilet i hans skuespill. Her kan spesielt nevnes Peer Gynt, Kongs-emnerne, En Folkefiende, Hedda Gabler og Vildanden, der både foreldre, tanter og onkler, samt perifer familie har vært inspirasjonskilder. Forfatterens oppvekstmiljø har i nyere tid vært emne for studier.

Ibsens mor spilte en stor rolle i sønnens karrierevalg. Hun hadde siden barnsben av vært interessert i teater, og lekte med dukker selv som voksen (derav Et Dukkehjem). Sønnens teaterinteresse ble for alvor vekket under besøk av omreisende teatertrupp i hjembyen. I tillegg slukte Henrik Ibsen alt han kunne av skjønnlitteratur, og drev selv med dukketeater, maling og tegning.

Fra den spede begynnelse til store episke verker

Dramaet Catilina ble utgitt 12. april 1850, skrevet mens han var apotekerlærling i Grimstad, bare 22 år gammel. Han utga verket under pseudonymet Brynjolf Bjarme, og stykket ble hans offisielle debut. Det ble satt opp på Nya Teatern i Stockholm med premiere 3. desember 1881. Det hadde ikke Norgespremiere før 24. august 1935, da det ble satt opp på Det Nye Teater i Oslo.

Opp gjennom 1850-tallet og 60-tallet kom store verker som Peer Gynt og Kongs-emnerne. Men Henrik Ibsen hadde også en forkjærlighet for poesi, og startet tidlig å skrive dikt. Det tok dog noen år før diktene kom på trykk i bokform. Hans verk Digte fra 1871 inkluderte blant annet det episke diktet enkeltdiktet Terje Vigen, som Ibsen skrev allerede i 1861 under eksil i Tyskland og Italia.

Peer Gynt med internasjonal suksess

Peer Gynt er et av Ibsens mest kjente verker, ikke minst internasjonalt. Dette er det siste skuespillet Ibsen skrev på rim, og handlingen foregår i Norge med motiver fra Skien. Her gjenspeiles forfatterens eget oppvekstmiljø og familieforhold. Selv mente Ibsen at Kejser og Galilæer var hans hovedverk. Lite visste han at Peer Gynt skulle bli en internasjonal suksess med oppsetninger i en storby som New York.

Bøker om Ibsen

Nesten like mange verker er utgitt om Henrik Ibsen som av forfatteren selv. På markedet finnes flere serier med Ibsens samlede verker. Den siste, Henrik Ibsens skrifter, er en serie på 17 bind i perioden 2005-2010. Av senere publiseringer kan nevnes Leif K. Roksunds «Henrik Ibsen og oppvekstmiljøet», utgitt på Forlaget Grenland i 1998. I 2017 ga Museumsforlaget ut «Familien Ibsen», skrevet av Jørgen Haave.