Fra novelle til nasjonalsang

Mannen ved navn Bjørnstjerne Bjørnson, som det så fint klinger, er viden kjent i norsk pensum og i de norske hjerter. Hver 17. mai blir vi påminnet en av hans mest kjente og vidunderlige komposisjoner. Dette i samarbeid med Rikard Nordraak, vår kjære og kjente fedrelandssang: «Ja, vi elsker dette landet». Dette er også pensum i norske skolebøker den dag i dag.

Lyrikk, romaner, noveller og dikt er bare noen av mange sjangre han har vært innenfor. I tidsperioden nasjonalromantikken var det stort fokus på bondefortellinger, og dette er noe han har skrevet mange eksemplarer av. Her skildrer han norsk nasjonalromantisk bondeliv slik det var på den tiden, men også den mørkere og fattigere siden av hverdagslivet. Dette er temaer som opptar noen av hans fortellinger.

Barndom og ungdomstid

Da Bjørnson vokste opp og før hans tid som skribent og lyriker, var han en unggutt som likte å fortelle og var kjent for å ha mye energi. Han gikk på skole i Molde, og begynte allerede da å skrive dikt. Det selvbiografiske diktet som heter «Gamle Heltberg» omhandlet hvordan skolen var utpreget. Deretter kom hans første publiserte dikt som het «Frihetens Tale».

I de senere årene fullførte han studiet sitt, men ønsket ikke å studere videre. Isteden ble han påvirket av Marcus Thrane og hans arbeiderbevegelser. Han fortsatte som journalist, og omtalte blant annet teaterstykker og skrev litteraturanmeldelser. Kort tid etter oppholdt han seg i Sverige for å bli med på studentertoget i Kalmar, Uppsala. Etter hans opphold der skrev han fortellingen om Synnøve Solbakken.

Bondefortellinger

Bondefortellingen Synnøve Solbakken er skrevet i København og ble publisert i 1857. Dette ble hans debut og ble gitt ut som bok. Fortellingen handler om to hovedpersoner, Torbjørn og Synnøve Solbakken som lever på Granlien. Der møter henne etter hvert Torbjørn som kjemper en kamp med Sæmund om å vinne Synnøves gunst, og dette utspiller seg i et vakkert skildret nasjonalromantisk landskap.

Det er klart at Bjørnstjerne Bjørnson har vært svært inspirert av nasjonalromantiske strømninger. Dette var også typisk for den tiden Bjørnson levde i. I tillegg til «Synnøve Solbakken», skrev han også «Arne» i 1859 og «En glad Gut» i 1860. Disse regnes også som bondefortellinger. Bjørnson selv kalte disse bøkene for karakterstudier, ettersom de virkelig tok for seg samtidens folkeliv.

Bjørnstjerne Bjørnson ute i verden

Bjørnstjerne Bjørnson var en flittig arbeidskar, som var teatersjef både i Bergen og Christiania. Han var en høy profil i sin tid, men når han prøvde seg som redaktør gikk det ikke som planlagt. Etter dette søkte han stipend for å dra utenlands. Dette fikk han innvilget, og etter han fullførte «En glad Gut» i 1860, forlot han Norge og dro til København.

Etter at han hadde vært i København i noen måneder, fikk han enda mer reisepenger og dro videre til Roma. Under oppholdene i utlandet skrev Bjørnson sagadramaet «Kong Sverre» (1861) og han fullførte trilogien om Sigurd Slembe (1862). Han hentet inspirasjon av å være i utlandet og gjorde mye av forarbeidet til boken som skulle bli «Arnljot Gelline». I tillegg skrev han drama.

Utforsking av ulike sjangere

Det er vanskelig å oppsummere hele Bjørnstjerne Bjørnson sin karriere, men det som er sikkert og visst er det faktum at han har prøvd seg ut i en rekke ulike sjangere. Han har skrevet dikt, sanger, noveller og romaner. Han skrev teaterstykker og artikler. Bjørnson var en mann som hadde mye på hjertet. Fra 1857 til 1909 gir han ut omtrent en bok i året.

Oppsummering

Det er ikke rart at Bjørnstjerne Bjørnson fortsatt er en anerkjent forfatter. Han er en del av de fire store sammen med Henrik Ibsen, Alexander Kielland og Jonas Lie. Bjørnson er nok aller mest kjent for nasjonalsangen, men han er også kjent for sine bondefortellinger som mange rundt omkring i Norges land har som sine favorittbøker. Litteraturen hans lever fortsatt og forhåpentligvis i lang tid fremover.